Apedrama

TEKNISK SETT HAR JEG IKKE ETT PAR SKO, MEN JEG HAR ETT PAR JEG KAN BRUKE.

Det har seg nemlig sånn at dette garantert er en sak ingen andre enn undertegnede bryr seg spesielt mye om. Jeg sitter i skrivende stund i besittelse av både Uggs og sikkert 1000 par andre sko jeg KAN bruke. Jeg har bare ikke lyst. Greit nok, jeg har vintersko, men jeg vil ikke bruke de. Uggsene er sikkert 5 år gamle, og de ser ikke ut. Når jeg går med de ser det ut som jeg har rømt hjemmefra. Eller for guds skyld, kledd på meg selv. Mamma har fremdeles en tendens til å legge fram klær til meg nemlig. Uansett, jeg har et par svarte støvletter som jeg daglig går med. Som jeg hver vinter har gått daglig med i sikkert to år. De passer jo utmerket til både min svarte bukse, svarte jakke, svarte lue og svarte forbanna genser. Jeg FORSTÅR ikke hvordan dette har skjedd. Jeg har bare svarte klær. Omtrent. For jeg har jo nesten ikke klær heller. Som de fleste andre. Jeg er på randen til å raide fretex containeren. Jeg har jo en syk haug med joggesko. Men scenarioet med å komme seg ned en isete gate klokken 7 om morgningen er ikke alltid et alternativ. Jeg kan jo for all del stå opp klokken 5, og begynne å skritte nedover. Sånn at jeg har en god en og en halv time på meg. Jeg kan jo også kjøpe meg brodder og gå staver og sånn at jeg hvis jeg faller, så er jeg i pensjonist tilstand på minuttet. Kanskje brillene også knuser inn i øynene mine og gjør meg blind i samme slengen. For en komplett dag, da har jeg iallefall noe å ha i Facebook statusen min. Som forøvrig kun består av "vasker klær" og diverse klager til foreldre som tar med barna sine på kollektiv transport. Jeg gleder meg til jeg kan ta på meg mine ekstremt grelle/comfy-ass moccasiner igjen.

Halla, Fretex, prepare to be robbed!

Shoeless Benedicte.

DERE HAR SIKKERT HØRT DEN FØR. DET ER BEDRE Å HOLDE KJEFT NÅR DU IKKE HAR NOE FORNUFTIG Å SI, ENN Å ÅPNE DEN OG FJERNE ALL FORM FOR TVIL.
Men det stemmer jo. Jeg har fått høre det mye i det siste. "Ane, du sier ikke så mye, men når du gjør det er det i hvert fall fornuftig det som kommer ut". Er ikke det bedre da?

Det er så håpløst irriterende når du stiller noen et spørsmål, og de går rundt grøten i evigheter, helt til du må faktisk stille det samme spørsmålet på nytt. Og da er det 50 - 50 sjanse for at du får et svar eller at de fortsetter som før. 

Benedicte og jeg hadde en lærer som var sånn. Han dura i vei om alt annet enn det han skulle snakke om. Vi spurte han midt oppi et prosjektarbeid om 2 verdenskrig, hvor Preussen lå. Da fikk vi hele Tysklands historie og full klargjøring på hvem Otto von Bismarck var. Men det var ikke det vi spurte om, var det vel? Fikk aldri et skikkelig svar. 

Også har man de som later som de har veldig mye meninger, men som egentlig ikke har peiling da. De som gjentar alt du sier. Det er som å snakke til en vegg. "Ja jeg gleder meg til sommeren n...." "JA JEG GLEDER MEG TIL SOMMEREN NÅ!" "Ja...Det begynner å bli varmere n..." "JA DET BEGYNNER Å BLI VARMERE NÅ!". Altså ærlig talt. Hold kjeft dersom du ikke har noe mer fornuftig å gjøre enn å gjenta alt jeg sier.

-Ane

NOEN DAGER ER VIRKELIG IKKE VERDT Å STÅ OPP FOR.

Dagen i dag så fantastisk ut, i det jeg omtrent spratt ut av sengen. Jeg er nemlig ikke en negativ person, selv om det noen ganger kan virke som det. Jeg skulle på forelesning kl.10, ha veiledning kl.13 og dra hjem til pappa på kvelden. Joda, grei nok plan det tenkte jeg. Kanskje jeg til og med skulle få være med den beste Benedicte også?
-

Jeg feis bort til skolen i god tid uten noe som helst annet enn kaffe i magen. Frokost er vel det måltidet jeg liker best. Det første jeg la merke til var at parkeringslappen til skoleparkeringen var borte. Jeg gledet meg virkelig til å betale hver eneste dag frem til sommeren for parkering kun fordi skolen ikke gir ut mer enn én lapp per pers. Etter rundt en halvtimes intens leteaksjon fant jeg lappen gjemt godt bak setet i bilen. Jeg måtte nærmest beine over plassen for å prøve å rekke slutten av forelesningen, og som bambi på isen var dette verdens beste avgjørelse.
-

Turen hjem til pappa gikk på skinner. I det jeg var kommet halveis begynte bilen å pipe noe som varslet meg om at ja, spylevæsken var tom. Ahh, det er ingenting som er bedre enn å være på motorveien uten spylevæske. Og ikke nok med det, la oss toppe det med en vidunderlig tåke som gjorde at jeg så enda bedre.
-

Jeg var virkelig fornøyd da jeg svingte opp innkjørselen kun for å finne ut at det ikke var blitt måkt fordi pappa ikke hadde vært hjemme på flere dager. Jeg er så glad at huset ikke har lang innkjørsel. Bilen fikk stå hos naboen, mens jeg glad og fornøyd brukte tre timer på å måke hele innkjørselen.

Inget møte med den beste Benedicte i dag for å si det sånn.
-Ane

JEG LIKER RETT OG SLETT IKKE Å TAPE. JEG ER VANT TIL Å VINNE, ERGO, JEG LIKER IKKE Å TAPE. 
Jeg hadde en gang en venninne. Jenta var høy, blond og slank og faktisk ekstremt pen. Nei det var ikke Benedicte. Denne jenta som fniste og lo av alt mulig, likte å gå med plaster i en evighet etter hun hadde slått seg (gjerne år) og var livredd for at noen skulle komme nær huden hennes med en kulepenn. Hun kunne nemlig få kreft.

Nok av det. En dag flere av oss lå på gresset fant denne venninnen en firkløver. Altså en ekte firkløver. Hun skrek ut «jeg fant en firkløver!!!». Jeg hadde aldri sett eller hørt om noen som hadde noen sinne funnet en firkløver så jeg blånektet. «Nei, selvfølgelig har du ikke funnet en firkløver. Det er ikke noe du bare finner». Mja, smarte meg, jeg brukte nesten en halvtime på å overbevise alle om at det venninnen min hadde funnet IKKE var en firkløver, men en trekløver.

Det var en firkløver... Det fant jeg ut omtrent i det øyeblikket jeg røsket den ut av hånda på henne og begynte å telle bladene. Der hadde jeg sittet og lagt ut i det vide og det brede om at ingen finner firkløvere så tilfeldig og at det var kun en myte og bla bla bla. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre for å redde mitt eget skinn annet enn å faktisk putte hele driten i munnen og svelge. Ja, for hva er vel bedre enn å fjerne alle bevis for at det jeg sa var feil?

Nei, jeg vant jo praktisk talt ikke denne dagen, og jeg angrer jo på det. Jeg må bare unnskylde til denne venninnen for min uspiselige oppførsel som kun kommer av at jeg nekter å tape.

Andre som har gjort noe lignende eller er det kun jeg som er et rasshøl når det gjelder?
-Ane

JEG ER BARE ABSOLUTT NØDT TIL Å KOMMENTERE DENNE ARTIKKELEN.

Denne artikkelen har virkelig ikke fått nok oppmerksomhet. Jeg trodde jeg skulle dø litt innvendig når jeg leste den. Den snudde MIN verden på hodet iallefall. For den satte nøtte mi i en nøtteknekker - NÅR fikk taiwanere så jævlig mye penger?
JEG har ikke råd til en forbanna croissant til 2,3 millioner Kr. Når får da en fra så-og-si kineser penger til å kjøpe en? I denne allerede standard verdenen så har alle en plass: Jeg (nordmann) skal sitte å kose meg med en helt inni helsike dyr croissant, mens en fra Taiwan skal sitte innelåst på en leketøys fabrikk.

Men det er jo ikke bare det... Dette burde jo egentlig ikke få oppmerksomhet. Man kan jo IKKE påstå at det er marked for en forbanna fransk bakevare i millionklassen?  Det kommer jo til neste poeng med det hele. HVOR keen, tror dere ikke han var  på den croissanten, i og med han ikke ga seg etter ett forsøk? Han MÅ jo ha skjønt at han overbetaler for et søtt brød. Men neida, han fortsetter i tre forsøk. Han hadde VIRKELIG lyst på den croissanten. Kjøpte han croissanten på nettet da? Jeg fikk en gang en katalog for BIFF når jeg hadde handlet DVD'ER på NETT. DU KJØPER IKKE KJØTT DER HVOR DU KJØPER DVDER. DU KJØPER IKKE MAT PÅ NETTET. Nei. Det gjør man bare ikke.

Hisset meg vel kanskje litt opp der, men JEG kjøpte iallefall ikke en fransk blings til 2,3 millioner kr.

Er ikke behovet for luksuriøse bakevarer dekket?

Benedicte

VI HAR VEL ALLE FÅTT KJEFT EN GANG IBLANT, MEN DET VERSTE ER Å FÅ DET FRA FREMMEDE.

Jeg tåler ikke kjeft, jeg tar heller ikke imot kritikk. Jeg ofrer aldri kritikk en forbanna tanke, jeg har ALLTID rett. Jeg gidder ikke engang å ta imot hjelp, hvis jeg ikke vil ha den. Da får ting heller ta fyr, så kanskje jeg lærer.

Jeg og Ane skulle på ferie. Jehu, for første gang alene. Det tok sin tid, men stubbet oss nå avgårde med resten av charter helvete. Maten sugde, ventehallen var elendig, og flyturen var for lang. Men vi skulle da på ferie.

Det er toer seter hele veien i flyet. Og dette må understrekes; HELE VEIEN. Og som de fleste kjenner til, så er det kun TO rader som sitter ved nødutgangen. Av de sikkert 500 setene i flyet ble VI plassert ved en nødutgang. JEG måtte sitte ved nødutgangen. Hadde de kjent meg godt nok, hadde de neppe plassert meg der med vilje.

JEG visste jo at verken jeg eller Ane var klar for denne oppgaven, så så fort jeg oppdaget dette prøvde jeg å bytte meg til et nytt sete. Jeg følte meg bare ikke ansvarlig nok til å redde så mange liv. Jeg var usikker på om jeg hadde klart å redde meg selv hvis det skulle oppstå noe annet enn at brusen min veltet. Jeg spurte damen veldig pent om jeg kunne få bytte sete:

"Du, du hakke et bedre sete? Jeg klikker i vinkel hvis en nødssituasjon skulle skje!"
"Beklager, alt er fult."

Det STÅR i den jævla lappen du får at; du skal være forbanna ansvarlig for å sitte der. Så jeg tenkte jo at GREIT, la alt gå til helvete da. JEG skulle ikke hisse meg noe mer opp. Jeg glemmer hele greia og begynner å prate med Ane. Vi ler og koser oss under instruksjonsfilmen. Den idiotiske instruksjonsfilmen. Vi har jo flydd sikkert en million ganger hver, så vi gadd ikke å se den EN GANG TIL. Det er jo ikke akkurat som at den har forandret seg de siste 600 årene. 
Igjen, Ane prater og prater og prater, og jeg ler og ler og ler. (Hun er så intens morsom noen ganger, nemlig.)
Ut av nowhere kommer kabindamen, lener seg inn mot meg og så og si skriker i øret mitt: "NÅ MÅ DERE VÆRE STILLE!!" Det var en gang bak MEG, så hun sneik seg like gjerne inn mellom setene. Ane la utrolig nok ikke merke til en dritt. Jeg skjønner ikke HVORDAN hun fikk det til. Hun fortsetter å prate og le om den gangen jeg satte en ert fast i nesa. Hun holder på i det vide og det breie og jeg tør rett og slett ikke prate mer, jeg er knallrød og døde litt i det setet.

Det er ikke bare kjipt å få kjeft i det "offentlige" rom, men er ikke dette relativt dårlig kundebehandling?

Benedicte

JEG PRATET MED EN JENTE JEG HAR BLITT KJENT MED GJENNOM NETTOPP, BEKJENTE.

Helt OK jente igrunn, mye å komme med! Mye konstruktivt. Hun kan blant annet ikke lese dansk. Hun skjønner det ikke, men hei!, JEG kan ikke lese russisk.Hun følger slavisk moter også. kjøper direkte det som står i motebladene. Personlig stil!

Det er jo nettopp dette det hele handler om. Fordi jeg møter henne en flott vårdag, hvor det er duggfriskt i luften. (Eller ikke. Det var regn og tåke. Og kvelden når jeg tenker meg om.)

Uansett, hun hadde på seg en kjempefin pelsjakke. Er den ekte tenkte jeg, og tok subtilt å prøvde å klappe ryggen hennes for å kjenne. Ja, jo. Nå har ikke jeg så mye erfaring med pels, så jeg klarte ikke helt å bestemme meg om den var ekte eller ikke. (Jeg har mer erfaring med plastikkplanter. Jeg har fått såpass mye erfaring, at jeg faktisk kan SE om de er ekte eller ikke. Mulig dette er et "norske talenter" talent?)

Uansett, jeg MÅTTE spørre. Selvfølgelig på MIN måte.

"Så fin jakke du har!"

"Tusen takk"

Ved dette tidspunktet trykket hun jakken godt opp i ansiktet og prøvde å gi meg en Lauren Conrad pose. (Den var ikke SÅ fin.) Det hele stanset litt der, og jeg oppnådde ikke det svaret jeg ønsket meg. Hun virket litt som typen som ville ramse opp HVOR og NÅR den var kjøpt - og ikke minst, om den var ekte. Utrolig nok gjorde ikke dette MENSA medlemmet dette.

"Er det ekte pels?"

"Hahahaha. Nei, DEFINITIVT ikke!"

DEFINITIVT ikke, nei? Neivel. Og hun gir seg ikke:

"Jeg haaaater folk som går med pels. De skulle blitt puttet  i et bur selv, og blitt flådd levende." WOW, skal si det var futt i jenta. Hun kom med flere groteske og vulgære utsagn om hva hun ville gjort med en pelsbruker, og hadde en helt klar motstand til hele sulamitten. Men det er greit det altså, jeg nikker jo jeg og er med på hele sirkusen. (Hun snakker jo så høyt at hele Oslo må ha hørt hennes motbydelige tale mot pels. Folk SNUR seg faktisk. Og det er faktisk ikke på grunn av talen...)

Etter hennes lille utblåsning begynner
jeg å fundere litt mer. Alt hadde roet seg litt nå, og det hadde kanskje gått ca 20 minutter. "Er ikke det der skinnbukser?" tenkte jeg. Og jeg som er meg selv lik; Jeg MÅ spørre.

"Du... har fine skinnbukser." Jeg går alltid rundt grøten, jeg spør aldri direkte om noe som helst. Veldig fin egenskap, siden det tar meg faktisk en time å komme til poengene mine.

"Ja, ikke sant? Kjøpte de her om dagen, 3000,- kr! Kan du tro det? Bare 3000,-!" Javisst, 3000,- er vel et piss i havet for et par skinnbukser.

"Så de er ekte altså?"

"Selvfølgelig er de ekte! Det ser jo dust ut å gå med skinnbukser som IKKE er av ekte skinn."
Dette ga hjernen MIN et lite puss, men hun har vel rett! Hun har jo tross alt begge beina godt plantet i jorda. 
.

Så. Skinnbukser er ikke det samme som pels?

Benedicte

SKULLE TRO JEG HADDE MER I NØTTA ENN SOM SÅ.
Men akk nei tro om igjen. I jula og over nyttår pådro jeg meg en upåklagelig omgangssyke som utviklet seg mer eller mindre til en sterk influensa. Hadde flaks der.

Jeg ble jo etter et par uker bedre i skrotten og tenkte «mja, hvorfor ikke gå meg en tur til det lokale kjøpesenteret?». Ingen dum ide da jeg la ut på tur. Verre var det da jeg skulle hjem. For selvom oppkast og feber hadde roet seg var nok ikke kroppen helt i lage, så da jeg var dypt inne i skogen kjente jeg en smerte som bredde seg ut i magen. JADA, jeg tror alle har følt en trang til å gjøre det fornødige et sted man ikke kan, men denne trangen var VIRKELIG IKKE NORMAL.

Smarte meg tenkte at joda, bare ca tjue minutter igjen, jeg klarer da å holde meg. Ikke faen om jeg skal gå et annet sted enn hjemme. Aldri gjort det og aldri skal jeg gjøre det heller. Omgangssyken var jo så langt tilbake i tid så inget problem. Men akk nei, trangen ble større og større og jeg krympet meg som en liten krok der jeg lumpet avgårde. Dette var da IKKE normalt nei. Og bedre ble det ikke da et par litt yngre gutter kom i en rasende fart bak meg. Jeg prøvde alt jeg kunne å lene meg litt sånn henslengt og kult til et tre slik at de kunne gå forbi uten å se mitt desperate uttrykk.

Med guttene trygt forbi kunne jeg skimte redningen foran meg. RUDOLF STEINER SKOLE. Takk pappa for at du meldte meg på ballett der for hundre år siden slik at jeg visste nøyaktig hvor toalettet lå. Og takk for at klokken var syv på kvelden slik at den ikke var full av gærne barn. Som en halvgal krøpling fikk jeg kjempet meg ned i kjelleren og fikk røsket opp dodøra akkurat i tide. Når telefonen ringte tenkte jeg det var best å la være å ta den.

- Ærligheten sjøl.

I HØST BLE JEG MED PÅ EN INNFLYTNINGSFEST. NÅR JEG TENKER MEG OM HADDE JEG INGENTING DER Å GJØRE.

Men dette ville jeg jo selvfølgelig ikke at alle andre skulle oppdage, så jeg latet jo som at jeg kjente mesteparten og at jeg hadde fått invitasjon i en gullkonvolutt levert av Kongen. Så som den sosiale personen jeg er, så mingler jeg og er mitt trivelige jeg.

Jeg tar meg turen for å se om jeg finner noen som virker mottagelig for mine idiotiske påfunn. Finner en kar som står helt alene. Aha, han kjenner ingen han heller! Flotters.

"Hei!"

"Hei... Hvem er du?"

Han virket litt brå, men Ok.

"Nei...  Hehe, egentlig litt festlig - jeg kjenner ingen her. Jeg ble bare med. Kjenner du noen her eller?"

"Det er jeg som bor her... Så du kjenner egentlig ingen av oss?"

"Jo. Altså.. Nei, egentlig ikke."

Da ble det stille, og jeg kjente jeg ble fylt opp av litt skam. Jeg skulle spille hele greia sinnsykt kult, men så velger jeg EN av TO som BOR der.( Jeg hadde regnet ut sannsyneligheten for dere, men jeg regner med at dere klarer det helt fint selv. Si ifra hvis dere vil ha fasit.)

Jeg ser på hele han at han vurderer å bare be meg stikke, eller bare gå vekk fra meg. Dette var tydeligvis en sammenkomst for kun spesielt inviterte.

Jeg prøver å redde situasjonen og tenker "Shit, dette KAN jo være min nye bestevenn. Nå bryter vi isen!" Jeg vil jo ikke gå glipp av DEN sjangsen.

"Nei, altså, har du bodd her lenge du eller?"

Jeg er DRITGOD på smalltalk. Man skulle tro at jeg kun gikk i sære familieselskaper med fjerne slektninger.

"Ehm... Dette er liksom en innflytningsfest da."

"Ja. Akkurat. Ikke lenge da, med andre ord?"

"Nei..."

Han hadde tydelig ikke lyst på nye venner. Snakk om trangsynt. Men siden jeg synes dette gikk så innmari unna, så var det like greit å trekke seg ut av denne samtalen tidlig enn sent. Så jeg snudde egentlig på hælen "Takk for praten, a kompis!"- så tok jeg meg friheten til å dele ut en flaske champagne som stod i kjøleskapet og tok en taxi hjem.

Siden han så intenst ville at jeg skulle være dust, så skulle jeg faen meg være det og.

Benedicte

SOM JEG BESKREV I GÅR HAR JEG IKKE NOEN HYBEL Å BO I OM DAGEN. BILEN ER MITT HJEM KJÆRE HJEM.
På søndag duret jeg avgårde for å være med en venninne som bor i nærheten av der jeg bor, altså like i nærheten av en liten blå bil. Må si jeg syns det er en smule praktisk og kunne bo like i nærheten av de jeg har lyst til. Men anyways. Jeg dro da avsted og var mulig en smule naiv da jeg røsket opp bildøra for så å trampe ut i verdens største vanndam. Jeg hadde sett at det regnet, jeg hadde sett at folk hadde med seg paraply, men allikevel. Glad og fornøyd kjente jeg skoene bli fylt opp av is og vann.

Og ikke tro at jeg hadde noen andre sko jeg kunne bytte til (utenom høye hæler jeg skulle bruke på nyttårsaften, som jeg for øvrig brukte på å ligge med influensa). Min snille venninne tilbød seg å låne meg noen sko, men vi møtte på nye problemer da vi fant ut at hun er størrelse 40 og jeg er størrelse 36 i beina. En smule forskjell kan jeg vel så pent si. Fikk til slutt dratt på meg noen gamle joggesko som luktet mark.

En ny dag nye muligheter tenkte jeg da jeg glad og fornøyd dagen etter trultet avgårde i mine nye lånte joggesko. Men akk nei. Jeg hadde selvfølgelig GLEMT at jeg hadde plumpet dagen før, og klarte å valse rett ut i den samme fine dammen. Hurra. Og gleden var stor.

Noen som har noen forslag til både VARME og VANNTETTE og FINE sko jeg kan kjøpe meg?

-Ane